Norske forfattere vil til Amazon

Forfatterne kan bli pådriverne for digitalisering av bøker i Norge. De ønsker seg digital distribusjon av sine bøker. Og de vil heller ha bøkene liggende tilgjengelig på Amazon enn på Bokskyas utsalgssteder. Det skaper rom for nye, innovative forretningsideer.

Kilde: Masterbloggen

Fordamper de elektroniske ressursene?

Selv om de elektroniske ressursene er sikkert lagret og bevart for fremtiden, kan vi likevel oppleve at vi midlertidig mister tilgang av merkantile årsaker. Det kan skyldes konkurs, oppkjøp, kansellering og lignende. Hovedspørsmålet da er om det er en reell risiko for å miste varig tilgang til disse elektroniske ressursene man har kontraktsmessig tilgang til. I Preservation in the age of Google anbefales det at hvert enkelt bibliotek foretar en risikoanalyse for å kartlegge implikasjonene ved tap av tilgang til elektroniske ressurser ved slike hendelser. Videre anbefales det å utføre en kost-nytte-analyse, for å kunne bedømme verdien og relevansen av de ulike arkivløsningene.

De fleste av Universitetsbibliotekets kontrakter med utgivere og leverandører inneholder et punkt om varig tilgang til de elektroniske ressursene. Dette punktet er utarbeidet av Konsortiegruppen i Cristin (ABM-utvikling, 2010):

«Leverandøren bør garantere tilgang til ressursens innhold for den perioden det er betalt for, også etter at avtalen er opphørt dersom ikke annet er klart avtalt, [...] Det bør gjøres rede for hvordan tilgang skal finne sted, evt. kostnader og hva som omfattes av tilgangen. All tilgang bør fungere uten annen programvare enn standard nettleser, og leseprogram for standardformater som pdf.»

Universitetsbiblioteket har dermed gjennom avtalene våre kontraktsmessig tilgang til de elektroniske ressursene ved bortfall av tilgang av forskjellige grunner. Dette skjer da via arkivløsninger eller det respektive nasjonalbibliotek.

Kilde: Kronikk - forskerforum.no

Vil læreboka dø?

Ingunn Holmstad Haukeland sin oppgave: Lærebokas usikre framtid. En studie av brytningen mellom lærebok og digitale læringsressurser i skolepolitikken, pedagogikken og forlagene

Masterbloggen

Amazon Silk

Amazon introduced Silk, an all-new web browser powered by Amazon Web Services (AWS) and available exclusively on the just announced Kindle Fire. You might be asking, “A browser? Do we really need another one?” As you’ll see in the video below, Silk isn’t just another browser. We sought from the start to tap into the power and capabilities of the AWS infrastructure to overcome the limitations of typical mobile browsers.



Instead of a device-siloed software application, Amazon Silk deploys a split-architecture. All of the browser subsystems are present on your Kindle Fire as well as on the AWS cloud computing platform. Each time you load a web page, Silk makes a dynamic decision about which of these subsystems will run locally and which will execute remotely. In short, Amazon Silk extends the boundaries of the browser, coupling the capabilities and interactivity of your local device with the massive computing power, memory, and network connectivity of our cloud.




Amazon Silk via Nettbrett & ebøker

RIKT gir ut gratis ebok – iPad i grunnskolen

RIKT (Ressurs for IKT) er en uavhengig kompetanseleverandør for løsninger og opplæring omkring iPad. Nå deler RIKT ut gratis ebok “iPad i grunnskolen” i både ePub og PDF format. Her finner du brukerhistorier, undervisningsopplegg, og veiledninger om sentrale funksjoner og programvare. RIKT håper at innholdet vil inspirere deg og at terskelen for å ta i bruk både iPad og delingskultur blir så lav som mulig. Distribuer gjerne eboken videre, den er gratis.

Her finner du ePub versjon (ca 12MB), den har mest funksjonalitet. Trykk på linken rett fra iPad eller et annet nettbrett, og du kan lese den med iBook eller tilsvarende. Her finner du klikkbar innholdsfortegnelse, du kan merke og notere i all tekst, og du kan velge ulike fonter og fontstørrelser. Alt er lenket opp mot levende bloggartikler slik at du kan kommentere og dele av hjertens lyst.

Her finner du PDF versjon (ca 7MB). Den er mer statisk og uten innholdsfortegnelse.

RIKT -Ressurs for IKT

Spør forfatteren rett fra boka

Amazon har denne uken lansert en eksperimentell funksjon til sin Kindle, som ikke minst bør være interessant i undervisningssammenheng. Leserne kan nemlig stille spørsmål til forfatteren, rett fra boka.

Funksjonen @author benytter nettjenesten Twitter som kommunikasjonskanal. Spørsmålene må derfor være kortfattet, noe forfatteren trolig setter pris på :)

Etter å ha markert en tekst eller et avsnitt, kan leseren stille sitt spørsmål. Det gjøres ved å taste inn @author etterfulgt av spørsmålet. Når svaret foreligger blir det automatisk oversendt via e-post.

I første omgang har Amazon fått med seg et dusin forfattere for å teste denne funksjonen.

Kilde: Digi.no via Nettbrett & ebøker

Kindle 3 hidden features

Elliot Hartley has been investigating exactly what Amazon put on the Kindle 3 that it decided it didn’t want you to see, and the list is surprisingly long. A hidden feature is an image viewer. This is accessed with the following steps provided by Elliot:

Plug your Kindle 3 into the computer with the USB.

• Open the Kindle drive that is now in your displayed with your removable drives, in the root (i.e. not in another folder) create a folder called “pictures” within that folder you can create a number of other folders (think of them as collections), then add your images/pictures to this (or these) folders. I’ve only tried Jpegs and they work fine. 
• Once finished safely unplug the Kindle and then press “alt” and “z” on the homescreen, this will refresh the screen and add your new folders. 
• Click on the folder/collection and Image Viewer should launch. 

Kindle-publisering

Når man laster opp en fil for konvertering via Amazons nettjeneste blir alle bilder skalert til en bredde på 600 piksler. Avhengig av bildenes høyde blir tekstflyten litt tilfeldig.



Og det hele arter seg forskjellig på ulike enheter. her samme fil i .mobi format (konvertert med Kindelgen 1.2), lest på Samsung Galaxy Tab og Kindle:

Hvitbalansen yter på ingen måte Samsung Galaxy Tab full rettferdighet. fargebilder trer svært tydelig fram på skjermen.

Adapting Comics for the Amazon Kindle

Make sure you’re using as high quality an original image as possible, and then:

1. RESIZE the image first! Do not do any of the below until you’ve completed that very important step. If you resize later you’ll be left with some very ugly images indeed. Resize to 72-96dpi (300dpi is unnecessary when speaking of digital, and makes overly-large file-sizes, which the Kindle doesn’t handle so well) 
2. CROP ALL EXTRANEOUS MARGINS. You’re already downsizing to fit a small-ish screen. Why let any precious space be taken up by white or black margins? 
3. SHARPEN your image. If you’re using Photoshop, the best thing to do is use the Filter “Sharpen Edges”. If the text is hand-drawn or overly tiny (unable to by resized), then also use plain ol’ vanilla “Sharpen” to boot. The image will look overly crisp on your computer monitor, but it’ll make a huge difference on the fuzzier Kindle screen.
   UPDATE: This will depend entirely on the original art itself. Some art will not require this sharpening and indeed look pixelated and horrible with it, and some will depend entirely upon it, appearing as if behind a veil of digital fog without it. Fun, eh? We highly, highly recommend that you find someone with a Kindle to test your art for you before you publish. It’s necessary. 
4. INCREASE THE CONTRAST TO 100% – or if not 100%, increase it to where the white and black (or dark and light) areas are extra separated from each other. Since the Kindle is actually shades of GRAY and not at all black-and-white, it needs whatever help in can get to help divvy up the shades and keep your picture sharp and crystal clear. 
5. BRIGHTEN OR DARKEN the image. Depending on the original art, and what occurs when the Contrast is increased, it will likely be best to increase the Brightness or decrease it. If the image is overly dark, brighten. If it’s overly white/bright, darken. 
6. Save as a PNG-8, 16 Colors, “Perceptual” color reduction algorithm, and “Noise” Dithering. PNG-8 because anything more is lost on the Kindle’s 16-shade only screen, and would simply create an overly large file with zero gained result. 16 Colors to match the 16 shades of Kindle 2 e-Ink. “Perceptual” and “Noise” because they toss in additional very small specks of shade that help fool the Kindle into believing there are more shades of gray than there actually are. 

And that’s it! You’ve got a perfectly adapted-for-the-Kindle comic image!
Robot Comics

Bildebøkenes framtid er på brett

Mens forlagene holder igjen på e-bøker for voksne, satser de stort på iPad-bøker for barn.

– Jeg fikk mange aha-opplevelser da jeg jobbet med iPad-utgaven av «Garmanns sommer». Her ser jeg nye muligheter for bildeboka, sier Stian Hole.

– Mange fine norske bildebøker kan få et parallelt liv i skjermversjoner. Her er det nye dimensjoner som kan legges til. Med Garmanns sommer var jeg spesielt interessert i å jobbe med lyd og fortellerstemmen. Frøydis Armand gir den et løft, synes Hole.

I sommer og utover høsten kommer en strøm av nye bok-apper for barn og unge. Holes forlag Cappelen Damm har allerede opplevd suksess med sin applikasjon for den populære bokserien om Karsten og Petra. Her laster brukeren ned en gratis applikasjon som inneholder en bokhylle med en gratis bok og kan så kjøpe flere bøker i serien enkeltvis.

– For den generasjonen som vokser opp nå, blir det stadig vanligere å gå rett på skjerm, ikke veien om papir. Med lesebrett-bøker kan man treffe dem som er vant til å være i spill- og skjermverdener, som kanskje ikke er så vant med å lese bildebøker eller gå på biblioteket. Dette er ikke et enten-eller: Skjermbøker kan få et liv ved siden av papirbøker og gi andre dimensjoner til fortellingene. Jeg er ikke redd for at dette vil ødelegge for papirboka. Jeg ser diskusjonen går og at noen forlag holder igjen skjermversjoner av bøker, jeg tror ikke man skal tenke sånn på det. Dette åpner mye muligheter. Spesielt for oss som jobber med bildebøker, mener Hole.

Kilde: Dagsavisen Nettbrett & ebøker

Libraries, Publishers, Consortia

UB prioriterer e-bøker

Universitetsbiblioteket i Bergen har bestemt seg for å prioritere elektroniske bøker fremover.

– Undersøkelser fra prosjektet DigUib tyder på at bruken av lesebrett blant studentene har økt de siste årene etter at teknologien har forbedret seg, sier UB-direktør Randi E. Taxt til På Høyden

Forskerforum skrev nylig at Universitetsbiblioteket i Tromsø ønsker å kutte ut papirutgaven helt dersom den finnes i elektronisk utgave.

– Vi ser at e-bøkene kommer. Det er en sterk utvikling nå, hvor mange av de store forlagene tilbyr utgivelsene som e-bøker parallelt med vanlige bøker. Vi ønsker å tilpasse oss, og vi tror at de elektroniske bøkene på sikt kommer til å erstatte de trykte, sier spesialbibliotekar Mona Magnussen ved UiT til Forskerforum.

Kilde: På Høyden

Kutter ut trykte bøker

Universitsbiblioteket i Tromsø blir det første i landet til å gå inn for e-bøker fremfor papirbøker.

– Vi ser at e-bøkene kommer. Det er en sterk utvikling nå, hvor mange av de store forlagene tilbyr utgivelsene som e-bøker parallelt med vanlige bøker. Vi ønsker å tilpasse oss, og vi tror at de elektroniske bøkene på sikt kommer til å erstatte de trykte, sier Mona Magnussen.

Magnussen mener akademiske miljøer er spesielt interesserte i å få bøker tilgjengelige elektronisk fordi man ikke nødvendigvis leser bøkene fra perm til perm, men søker opp temaer og begreper man ønsker å lese om.

Det er noen utfordringer med prisnivået på e-bøkene. Foreløpig er de belagt med merverdiavgift og er derfor dyrere enn vanlige bøker.

Selv om man nå satser elektronisk i Tromsø, er det ikke noe nytt med digitale publikasjoner ved landets universitetsbiblioteker. Per i dag går 80 prosent av Universitetsbiblioteket i Oslos mediebudsjett på 80 millioner kroner til elektroniske utgaver. Det samme gjelder for Tromsøs budsjett på 37,5 millioner. Hovedsaklig går utgiftene til tidsskrifter.

Kilde: Forskerforum via Nettbrett & ebøker

Are books dead, and can authors survive?

Will books, as we know them, come to an end?

Yes, absolutely, within 25 years the digital revolution will bring about the end of paper books. But more importantly, ebooks and e-publishing will mean the end of "the writer" as a profession. Ebooks, in the future, will be written by first-timers, by teams, by speciality subject enthusiasts and by those who were already established in the era of the paper book. The digital revolution will not emancipate writers or open up a new era of creativity, it will mean that writers offer up their work for next to nothing or for free. Writing, as a profession, will cease to exist.

On the paper front, depending on whom you listen to, statistics vary wildy. 

• Barnes and Noble claims it now sells three times as many digital books as all formats of physical books combined. 
• Amazon claims it has crossed the tipping point and sells 242 ebooks for every 100 hardbacks, 
• while Richard Sarnoff, CEO of Bertelsmann, admits that the future of the paper book is tied to the consumption habits of a generation: the baby boomers. 
• Generation Y-ers (the children of the boomers) already consume 78% of their news digitally, for free, and books will follow suit. Interpreting Sarnoff's calculations, the paper book has a generation left.

Ewan Morrison | Books | guardian.co.uk

Kindle Direct Publishing: Simplified Formatting Guide

This is a simplified guide to building Kindle Books using Microsoft Word, an application from the Microsoft Office Suite. You won't find confusing tech jargon or convoluted instructions in this guide, just the basics.

• Building Your Book
• Creating Front Matter
• Formatting Text
• Paragraphs
• Creating an Active Table of Contents
• Guide Items
• Creating Back Matter
• Saving as Filtered HTML
• Using MobiPocket Creator to Build Your Book
• Use Kindlegen to Convert HTML to Mobi
• Using the Kindle Previewer to Read Your eBook
• Uploading Your Book For Sale on Amazon

Amazon.com: Kindle Direct Publishing: Help

The Future of the Book: The Impact of Digital Technology on the Publishing Industry

YouTube

Dansk skole tester Ipad-tvang

Odder kommune, midt i Øst-Jylland på det danske “fastland”, skal starte et forsøk der elever skal nektes å bruke andre pc-er enn nettbrett fra Apple. Hensikten skal være å finne ut om denne “blå-hvit”-strategien fjerner digital støy i undervisningen til elevene.

I likhet med resten av Vesten er bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen viktig i dansk skole. Nyere varianter av nettbrett er en ny mulighet, men ingen har sjekket om disse digitale dingsene faktisk gir en positiv innvirkning for undervisningen, melder Computerworld i Danmark.

Forsøket er i regi av forskere fra Aarhus Universitet, og finansieres av det danske undervisningsdepartementet, Apple, Atea, TDC og Systime, et forlag for elektroniske fagbøker.



Kilde: Computerworld

Enklere animasjoner med Adobe Edge

Adobe har dermed nå utviklet nye verktøy som skal gjøre det lettere å lage animasjoner og benytte de avanserte funksjonene i HTML5, JavaScript og CSS3 uten å måtte kunne programmere. Verktøyet som har fått navnet «Edge» ble i går sluppet i en åpen beta.

Ifølge Adobe skal ikke Edge være en erstatter for Flash, men det er vel ikke helt usannsynlig at programmet vil være et naturlig valg for Flash-utviklere som ønsker å utvikle mobileløsninger.

Edge lover å gjøre det vesentlig lettere å lage løsninger i HTML5 som også fungerer på iOS og alle mobileenhter med en nettleser som støtter HTML5/CSS3. Videoen under viser litt hvordan Edge kan benyttes og arbeidsflyten som lar deg benytte eksisterende grafikk fra Photoshop, Illustrator eller standardformater som SVG, JPG osv.



Kilde: Mac1.no

Text 2.0

What is Text 2.0 all about? We would like to answer this question by yet another question which we would like you to think about for a moment:

Imagine there were input devices which could allow text to know if and how it is being read - how would this change the reading experience?



Virtually all content you find on this site is addressed to this sole question. To further explore it we recommend that you start with the media we have prepared. After that, have a look at the documentation. In case you have any further questions you might want to visit the FAQ and our contact page.

Overview | Text 2.0

Kindle vs iPad for dokumentlesing

Per i dag er det to løsninger som er særlig aktuelle, en relativt generell - knyttet til Apples iPad - og en løsning som er mer skreddersydd for lesing - for Amazons Kindle. De to løsningene er dels fundamentalt forskjellige, dog med noen felles møtepunkter.

Kindle DX (venstre) iPad (høyre)

Kindle DX: Stor skjerm der en kan lese hele PDF-sider direkte. Skjermen er i gråtoner og har ikke bakgrunnbeslysning. Kindle DX er en dedikert leseplate

Koster $379.00 (anslagsvis 3100,- inkludert forsendelse og moms - må bestilles fra USA, men kommer i løpet av noen dager) Vekt , drøyt 500 gram
^http://www.amazon.com/Kindle-DX-Wireless-Reader-3G-Global/dp/B002GYWHSQ

Fordeler:

• Tilnærmet likt tekst trykket på papir
• Fungerer utmerket i sollys
• Svært velfungerende system for å sende dokumenter til enhetene.
• Word dokumenter kan sendes til bestemte epostadresser (f eks audunrivedal@free.kindle.com), de konverteres til et format som passer Kindle, og sendes automatisk til enheten straks denne er koblet til et trådløst nettverk
• samme gjelder pdf-dokumenter, men disse konverteres ikke før de sendes til enheten
• Svært lang batterilevetid, 2-3 uker dersom trådløst nettverk ikke benyttes
• Gratis tilgang via mobilnettet i de fleste land i verden, uten at en trenger abonnement. Funksjonen skal ikke brukes til generell surfing på nettet, men gjør at en alltid kan motta dokumenter og laste ned bøker til en lav kostnad, også når en ikke har tilgang til trådløst nettverk.
• Relativt lett å merke tekst og notere i dokumenter

Ulemper:

• Kan ikke brukes i mørket, uten ekstra lys
• Kan ikke vise video og bilder i farger
• Lite egnet til generell nettbruk
• har ikke touchskjerm
• Kindle har et innebygget tastatur. Dette fungerer til kortere notater, men er lite egnet til lengre skriving

Apple iPad: Stor skjerm der en kan lese hele PDF-sider direkte. Skjermen er i farger med bakgrunnsbelysning .
Koster fra 3.890,00 (16 GB med wi-fi), og 4.890,00 (16 GB med wi-fi og 3G - mobilabonnemennt tilkommer) Vekt ca 600 gram
http://www.apple.com/no/ipad/

Fordeler:

• God fargeskjerm med touchfunksjonalitet
• Kan benytte en lang rekke programmer (apps)
• Godt egnet til generell nettbruk
• Skjermtastatur som fungerer for å skrive noe lengre tekster

Ulemper::

• Skjermen fungerer relativt dårlig i sollys
• Dokumenter, som ikke befinner seg på web, må lastes over til enheten via en PC
• Brukerne kan få tilsendt dokumenter, men diise må så lastes ned på vedkommenes PC, i noen tilfelle konverteres, for så å lastes over på iPaden. Eventuelt må det lages spesielle løsninger.
• Tilgang til mobilnett fordrer eget abonnement. kostnader til datatrafikk påløper.

Vurdering

Skal en ha en enhet for lesing av dokumenter er Kindle DX en soleklar favoritt. Skjermen er optimal for lesing av tekst og systemet inkluderer en løsning for automatisk distribusjon av dokumenter.

Ønsker en at enheten skal ha flere bruksområder, så er Kindle DX lite egnet. Da er iPad langt bedre, men en mister fordelene knyttet til dokumentflyt. en kan imidlertid se for seg at brukerne gis tilgang til dokumenter, i riktig format, vi et passordbeskyttet område på en webserver. Dette vil trolig kunne fungere greit, men krever noe spesialtilpasning.

Skal den primære bruken være å lese sakspapirer vil anbefalingen være Kindle DX.

Kindle Publishing Programs

Kindle Publishing Programs

E-bøker i norske universiteter og høgskoler : status og utfordringer

Det er en positiv holdning til e-bøker i norske universitets- og høgskolebibliotek. Men usikkerhet rundt modeller for anskaffelse, bruksbetingelser og pris i forhold til bruk gjør at mange sitter litt på gjerdet. I tillegg kommer de teknologiske utfordringene knyttet til ulike plattformer og leseinnretninger. Erfaringene med e-tidsskrifter er gode, men det tok tid å få til overgangen fra papir- til e-tidsskrifter. Bibliotekene trenger antakelig en kritisk masse av relevante e-bøker før brukerne er med på en tilsvarende overgang for bøker.

Det må etableres en strategi for utvikling av en e-boksamling. Man kan for eksempel starte med å velge ut ett eller flere spesifikke fagområder/utdanninger og etablere et tilbud der med nok relevante titler. Erfaringer fra en slik satsing med markedsføring og registrering av bruksmønstre kan så danne grunnlag for en utvidelse av tilbudet, og valg av modeller. Foreløpig er ikke etterspørselen stor, men det vil ofte være bibliotekene som selv er pådriverne for overgang til e-ressurser. Derfor trengs det ekstra markedsføring og mekanismer for å få brukerne på banen. Dette kan skje ved både å tilby nok relevant innhold og best mulig løsninger for bruk, og ved eventuelt å innføre regler om at dersom en tittel er tilgjengelig elektronisk så kjøpes den ikke inn i papirformat.

Det må være enkelt å finne e-bøkene, i det samme søkeverktøy de vanligvis bruker for å finne vanlige bøker. Det må også være minst mulig barrierer for den bruken som anses som ”vanlig” og forventet. Det er etter arbeidsgruppens mening ikke UH-bibliotekene sin oppgave å låne ut tekniske mobile innretninger for lesing, men biblioteket må ha en viss generell kompetanse på ulike leseformater og e-bokteknologi.

Brage.bibsys.no

The All-New NOOK

Barnes & Noble holder farten oppe, og kommer med en ny, interessant Nook, med eInk og touchscreen, og Android i bunn.



Skal bli spennende å se sammenligninger av lysstyrken, mot Kindle 3.

App Inventor for Android

Creating an App Inventor app begins in your browser, where you design how the app will look. Then, like fitting together puzzle pieces, you set your app's behavior. All the while, through a live connection between your computer and your phone, your app appears on your phone.

About - App Inventor for Android

Hype

Using Hype, you can create beautiful HTML5 web content. Animations and interactive content made with Hype work on desktops, smartphones and iPads. No coding required. Learn More.

Hype

Går fra skolebøker til apps

I Danmark er det ikke bare deilig å være norsk, det skal også bli deilig å være elev ifølge et utkast til ny digitalisseringsstrategi for det offentlige.

Strategiplanen, som nylig ble avdekket av danske Computerworld, er blant annet utarbeidet av landets finansdepartment og lover godt for en fremtidsrettet dansk skole.

Bare hør her:

2012: Folkeskolen skal ha sin egen app store, eller nettbutikk, for digitale læremidler

2013: Trådløst høyhastighetsnett i alle klasserom ( 0 – 10. klasse)

2014: All skriftlig kommunikasjon mellom skole og foreldre skal skje digitalt

2015: Alle elever skal arbeide på sin egen bærbare dataenhet eller nettbrett

Kilde: Digital.vgb.no

Om produksjon av ebøker

Innlegg under seminaret ”E-bøker i Akademia". Mitt innlegg handlet mest om hva som rører seg med hensyn til produksjon og gjenbruk av e-tekster, forsøksvis med fokus på hva fremtiden kan bringe og i mindre grad med tanke på eksisterende tekniske og juridiske rammer. Utgangspunktet er imidlertid en rekke eksisterende tjenester.

Jeg snakker her ut fra min egen bakgrunn som underviser (digital fotografering, webdokumentar, digital kompetanse), læremiddelprodusent, fotograf, fagbokforfatter og relativt iherdig "nettskribent" - herunder en egen blogg om Nettbrett og ebøker.



Utgangspunktet for prosjektet "HiBook" er å teste ulike redigerings-verktøy og metoder for organisering, distribusjon og visning av tekster på leseplater, på vanlige PCer og i form av papirkompendier. Det dreier seg om en mulighetsstudie, der vi i første rekke ser på hva som praktisk lar seg gjøre, uten å ta inn over oss alle rammebetingelsene.

Ja, ting endrer seg raskt. Men, ikke så raskt som vi ofte tror:



Det store teknologiskiftet kom ti-femten år senere enn det man så for seg i 1994. Det er også et vesentlig poeng at nye teknologier tar opp i seg konvensjoner fra tidligere teknologier, noe som sørger for at prosessene blir ganske langsomme. I videoen snakkes det også om et vesentlig skille, nemlig skillet mellom løsninger designet for produksjon og løsninger for konsum. Lesing handler i dag også om å "skrive", dvs produsere og videreformidle informasjon.

Det er imidlertid lett å finne skremmebilder. Kodaks lokaler er i dag ruiner, fordi det digitale fullstendig har overvunnet den analoge filmen:

Men samtidig tas det jo flere bilder enn noen gang for. Og det tas flere bilder av høy kvalitet, enn noen gang før. Og de er gjerne gratis. Det samme vil nok komme til å gjelde for alle medier etter hvert, men det er trolig en god ting - all things considered.

Jeg forsøker så å dele det hele inn i fem innganger:

1. Individualisering
   Handler om at forholdet til tekst er personlig, innhold kan bli "skreddersydd" for den enkelte, samt tilpasset den enkeltes mobilitet.
2. Kollektivisering
   Innhold brukes i økende grad sosialt, innenfor (lærings)fellesskap som oppstår på måter som ikke alltid er enkle å forutsi. Kollektiviseringen handler om å legge til rette for, og utnytte samarbeidsmulighetene som nettdistribusjon gir.
3. Delingskulturer
   Handler blant annet om innhold med åpne lisenser, og påfølgende remiks, og nye former for tenkning omkring rettigheter.
4. Kommunikasjon i sanntid
   Handler om at vi i økende grad oppleve og utforsker innhold sammen med andre.
5. Indeksikalitet
   Handler om mye, herunder iinteraktivitet, mer taktile grensesnitt, og mer audiovisuelt innhold.

Amazon har forstått det, og har et økosystem for tekster som favner langt videre enn tradisjonelle ebøker. Tjenestene knyttet til Whispersync er på mange måter Kindles største force:

Via @free.kindle.com kan de fleste dokumenter sendes til Kindle,

f eks fra Google docs. Samarbeid om å skrive, og send tekstene som "ebok" til alle

som måtte ha interesse (og en Kindle :).

Jeg leser faktisk få bøker på lesebrettet, men mye fagtekster - gjerne via tjenster som Instapaper, som legger til rette for en optimal tekstflyt. Oppdag tekster på ulike steder, send de til lesebrettet med et klikk.

Det finnes mange slike tjenester, som stripper tekster og sender de til de
leseinnretningene som brukeren foretrekker. Slik vil leseren ha det, og slik
vil han nok få det.

Det er mulig at det er dyrt å lage bøker (skjønt jeg forstår ikke at det skal være mer komplisert å sette en ebok, kontra en papirbok - det burde være motsatt), men tjenester som Blurb.com fører i alle fall til at forfatteren ikke trenger all verden av tekniske skills. Malbaserte systemer blir stadig bedre, og sørger for at selv noviser kan få til ting som ser bra ut.

Blurb.com har revolusjonert fotobokmarkedet. Tar du bra bilder, eller du 

er i stand til å finne de, så skal de ikke så mye til for å lage en flott bok.
I en ikke alt for fjern fremtid lager vi slike fotobøker på printbutikken på hjørnet.

Det viktigste som har skjedd med nettet, og som får betydning for alle som kommuniserer og forholder seg til informasjon, er overgangen fra et "senter-bruker"-paradigme til kommunikasjon som involverer kollektivet. Dette skriver vi mye om i Tekst 2 null, samt hvilke konsekvenser det får for økonomi, kompetanse og dannelse:

Jo, det ser kanskje litt overveldende ut ved første øyekast, men virkeligheten
er ikke alltid enkel, og det hele er grundig,  og kapittelvis forklart og ikke
minstceksemplifisert i Tekst 2 null :)

Booki.cc er en tjeneste, basert på programvare som finnes som åpen kildekode, som lar brukere samarbeide om å skrive bøker. Morsomt nok inneholdt mitt eksempel tekster fra en digital arkitekturvandring, som jeg har skrevet for nettet - en slags motsats til den papirbaserte guiden jeg fikk....

Booki forholder seg til innhold som HTML. Flott, for oss som ser for oss

fremtidens bøker som tilrettelagte nettekster.

Sjekk ut Wikipedias "bokskaper". Du vil bli overrasket over resultatet.

Interessant med folk som tenker omkring hva bøker kan bli, om litt:



Mitt forsøk på sammenfatning handler om at bøker i fremtiden handler om å produsere innhold på ulike måter, i like stor grad som å konsumere innhold. Dette sammen med dreiningen fra et individfokus i retning av kollektive prosesser, staker muligens ut kursen for hva fremtiden for eboka kan bli:

iPhone App for Creative Storytellers

Blurb, a veteran self-publishing startup for do-it-yourself book makers, is launching Blurb Mobile for iPhone and iPod Touch Thursday to let users tell stories in a whole new way.

Sjekk blurb.com/mobile

The application invites users to create mobile shareable stories using photos, videos and audio sourced from their devices. The idea is to turn mobile users into storytellers with a fast and elegant way to shape their rich media content into engaging stories.

Mashable

Stanford Creates Bookless Library

"With books being digitized and available through full text search capabilities, they can find that formula quite easily," Josephine told NPR.

Five years ago the library housed 80,000 engineering books and was quickly running out of space. Since then, the librarians have decreased that number by 85 percent, down to only 10,000 books. Librarians decided which books to keep by looking at how frequently they were checked out. Most of them hadn't been checked out in five years.

That in turn has created quite an interesting phenomenon: a library with no books on many shelves.

Of course, it also makes sense to put the most used books in digital format, too. Stanford library director Michael Keller expects that soon all the books will be digitized.

Tech News Daily

To Build a Library

We also provide a digitization workstation, so image-rich materials can be scanned in at high resolution. Guests can take with them on disk digital copies of whatever they would like to use in their own work. One filmmaker scanned in beautiful graphic images from 1950s and 1960s graphic arts magazines, to use as stills in her film. Another filmmaker is planning to shoot stills from a 1940s magazine that she intends to animate on screen. One university art seminar that visited the library was assigned by their professor to find materials in the library that could be used for agit-prop, in fifteen minutes of browsing. So far eight university classes have made field trips to the library, and the best library days are those when the rows hum with curious browsers. The library's goal of providing associative browsing as an option to query-based research has been validated by visits from university scholars who come to us to find materials that may very well exist in their own libraries, but which they could not discover there.

The copy machine and the digitization work station are the best access points we are currently able to provide. They are the ways we make the library appropriation-friendly, to encourage artists and other creative users as well as idea-driven researchers. In the long run, we would like to digitize and put online for free download all of the public domain materials in the collection. Doing so will make the library meta-useful, and enable it to reach a far wider reading public.

Bad Subjects: To Build a Library

Bøker med reklame

I et møte med bibliotekets faggruppe for ebøker her om dagen, introduserte jeg noen tanker omkring sponsing av lærebøker. dette er et felt som jeg mener bør kunne ha et betydelig potensiale, med oppside for forfattere, institusjon, og ikke minst for studentene.

Foreløpig kjenner jeg bare til bookboon.com, som forsøker seg med dette i Norge. Så vidt jeg kan bedømme i farten er det ikke noe å utsette på kvaliteten på innholdet, selv om jeg ikke finner noe på mine spesifikke fagfelt. Bøkene inneholder imidlertid temmelig mye reklame, nærmest på nivå med det en er vant med å finne i en avis.

Her er det imidlertid snakk om reklame, ikke det jeg vil betegne som sponsing. Sistnevnte er når finansieringen antar samme karakter som når store aktører går inn og betaler relativt betydelige summer, slik tilfellet er for f eks Festspillene i Bergen. De skriver blant annet dette om sponsingen:

Hva vil det konkret bety å være sponsor? I hovedsak er et samarbeid en budskapsbærer. Det sier noe om identiteten til bedriften å være sponsor til Festspillene. Noe som er med på å bygge selskapets profil og omdømme overfor sin omverden, og internt.

Til forskjell fra tradisjonell reklame, gir et samarbeid med Festspillene mulighet for felles oppleverlse. Du kan invitere kunder med på ulike arrangement og gi dem en opplevelse utenom det vanlige. Dessuten er dette et viktig verktøy for å motivere internt i egen bedrift.

Jeg finner ikke så mye diskusjon omkring sponsing av lærebøker. Det er nevnt i en rapport fra 2005 - Skolen - en reklamefri sone? - men dette dreier seg og forholdene i grunnskolen:

Vår undersøkelse viser to ting: For det første er sponsede og reklamefinansierte lærebøker noe rektorene er negative til. Kombinert med det politiske ordskiftet, er rektorenes og lærernes motstand sannsynligvis årsaken til at omfanget i skolen er relativt lite. Kun 3 % av skolene oppga å ha tatt imot sponsede pensumbøker, mens like mange oppga å ha takket nei til tilbud om slike. På den annen side viser undersøkelsen at andre typer sponsing og reklamefinansiering, kanskje i ly av skolebokdebatten, har fått langt større omfang.

Uansett, tanken er nå sådd, og jeg synes derfor det er ytterst interessant å lese om Amazons variant, der de selger en rimeligere utgave av Kindle, mot at kunden akspeterer å bli utsatt for en viss mengde reklame.

Her er det ikke vanskelig å se for seg en mindre påtrengende form for reklame enn den bookboon.com presenterer i sine pdfer, skjønt Amazon opererer også med helsiders format. Dette er muligens etter at leseren har valgt å aktivisere en reklame.

Kanskje vel så interessant er det å tenke på hvorvidt rekalmefinansiering åpner muligheter for å lese ebøker innenfor en modell som kan minne om det Spotify har gjort for musikk.

Bokskya, som har fått mye kritikk i det siste, er kanskje fremsynt i den forstand at lesingen relativt enkelt kan knyttes opp mot en modell ala Spotify. Nå har neppe forlagene hatt det i tankene, men dog.

Ebøker er interessante som fagbøker, fordi mange fag fordrer at pensum oppdateres hyppig. Gjerne hvert semester. Mange fag, kanskje særlig de tekniske, er dessuten orientert mot et marked med leverandører og relativt tette bånd til potensielle arbeidsgivere. Mange har lange tradisjoner med såkalte fagdager, der ulike bedrifter får komme og profilere seg selv. her bør ikke tanken om profilering via sponsing av fagbøker, enten disse er på papir eller digitalt, være særlig kontroversielt.

Hvilket forlag tar ballen?

- 5 måneder gammel, og hun kan allerede bruke iPaden

God pedagogisk programvare som kombinerer lek og læring er en soleklar mangelvare, og det finnes særlig lite på norsk. Derfor er det viktig at foreldre og barnehageansatte engasjerer seg og velger ut gode programmer og har et gjennomtenkt opplegg rundt bruken, mener Nina Bølgan, som jobber ved Høyskolen i Oslo og har vært engasjert i ikt i barnehagen i 12 år.

- Jeg er bekymret for barnehager der det spilles spill som de voksne ikke har noen peiling på hva inneholder. Du leser gjerne gjennom en bok for å vite at den passer barna og du før gjøre det samme her, sier hun.

Hun understreker at barna bør delta i å lage ting med de digitale verktøyene, og ser store muligheter for dette fremover.

Kilde: DN.no

Open Publishing Distribution System

The Open Publication Distribution System (OPDS) Catalog specification is a syndication format for electronic publications based on Atom RFC4287 and HTTPRFC2616.

OPDS Catalogs enable the aggregation, distribution, and discovery of books, journals, and other digital content by any user, from any source, in any electronic format, on any device. The OPDS Catalogs specification is based on the Atom syndication format and prioritizes simplicity and speed.

About OPDS

Readability

A Web & Mobile App for Reading Comfortably: Readability

Er e-selvpublisering mulig på norsk?

For tiden går denne interessante samtalen mellom forfatterne Jan Konrath og Barry Eisler rundene på nettet.

I løpet av en tekst som er så lang og grundig at den bør leses på lesebrett (jeg lastet den ned til min Kindle) kommer de innom de fleste momentene i debatten, og peker på årsakene til at de som etablerte skribenter velger å publisere selv snarere enn å gå via forlag. Når Eisler hevder å ha takket nei til et forfatterforskudd på en halv million dollar, må man gå ut fra at økonomi spiller en hovedrolle.

Konrath og Eisler mener de bør ha betydelig høyere royalty (prosentsats av salget) på ebøker enn amerikanske forlag tilbyr. I praksis får de 17,5% av utsalgsprisen, og da virker de 70% som Amazon gir for bøker mellom 2 og 10 dollar svært fristende. Situasjonen i Norge kan komme til å minne om dette. Jeg har sett forlagskontrakten som Gyldendal vil inngå med forfattere av eldre bøker (såkalt backlist), og ser at forlaget – og den forlagseide ebokhandelen og ebokdistributøren – sitter igjen med den overveldende brorparten av en bok som forlengst har betalt for seg selv. Forfatteren som viste meg kontrakten var like oppgitt som de her nevnte amerikanerne.

Kilde: Eiriks forfatterblogg

E-paper stretches its wings

E Ink isn't the only e-paper game in town, nor is electrophoretic technology the only option for creating e-paper displays. Many other companies are working on competing technologies. Two of the more interesting ones are being developed by Qualcomm subsidiaryQualcomm MEMS Technologies and startup Liquavista, which was acquired by Samsung Electronics in January.

Qualcomm is working on an alternative display technology that could further shake up the e-reader market by offering better color and faster performance. Qualcomm'sMirasol display uses microelectromechanical system (MEMS) technology, which adjusts two conductive plates to either reflect light or absorb it for a series of screen subpixels.

By varying the gap between the plates and the voltage applied to them, Qualcomm can vary the wavelength of light emitted to create different visible colors. It then assembles red, green and blue subpixels into a single pixel capable of supporting an even wider range of colors. Think of MEMS as an array of very tiny, very fast shutters -- fast enough to support full-motion video.

Source: Computerworld

Ny rapport om ebokmarkedet

E-bok-utviklingen i Norge har det siste året skutt fart og tatt nye retninger, og Kulturrådet følger med i forløpet. I rådsmøte 4. februar ble det lagt frem et nytt notat av forfatter og medlem av Faglig utvalg for litteratur, Morten Harry Olsen.

Notatet E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: en oppdatering , følger opp en større  rapport Olsen skrev på oppdrag fra Kulturrådet i 2009.

Notatet går gjennom de viktigste utviklingstrekkene det siste året.

- Det primære formålet med notatet er å beskrive endring og utvikling, nye momenter som er kommet til, og nye innsikter som erfaringene siden i fjor har gitt. Blant annet har det vært nødvendig å vektlegge i hvor stor grad biblioteksektoren kan komme til å berøre markedet, men også hvor viktig biblioteket er som formidlingsinstans, sier Morten Harry Olsen.

I følge Olsen er markedet foreløpig heller ikke er så stort at Kulturrådet i dag trenger å gjøre store inngrep. Han understreker imidlertid at det er et stort behov for å begynne og forberede seg på et annet bok-Norge.

Flere perspektiver og momenter ble også diskutert på e-bokkonferansen ”Fra trykt til utrygt?” som ble arrangert i november 2010 på Union Scene i Drammen. Konferansen var et samarbeid mellom Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket og Buskerud fylkesbibliotek.

• E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: en oppdatering (2011)
• E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger (2009)

Kilde: Norsk kulturråd via Nettbrett & ebøker

Handheld E-Book Readers and Scholarship

Executive Summary

Introduction: Online Versus Handheld

Converting Books for Handheld Devices
Title and Format Selection
Conversion Process

In-House Evaluation and Survey
Initial Assessment of Sample Title Formatting and Performance
Surveying Readers
Survey Results

Cost and Other Practical Considerations
Cost Analysis
Do We Even Need a Vendor?

Conclusion: Reading Scholarly Monographs on Handheld Devices
Print Versus Digital, Online Versus Handheld
What Will Future Handheld Readers Be Able to Do?

Appendix: Survey Results

Notes

ACLS Humanities E-Book: White Paper No. 3

Kindle for Courses

From classics on their nightstand to textbooks in the classroom, the Amazon Kindle has become an integral teaching tool this semester for a group of Ball State University education majors.

Twelve students in Jon Clausen’s “Studies in Educational Technology” Class are using the Kindle DX as part of a course focused on learning and teaching with emerging technologies. An assistant professor of secondary education/educational technology, Clausen said the course is one of the first of its kind to incorporate this type of emerging media into a curriculum for education majors.

Emerging Media Initiative

Hva du også kan gjøre med en Kindle

1. Bruk amazon.com for å utgi dine egne verker som e-bok
Se detaljert framgangsmåte her: HOW TO: Publish Your Book On Amazon Kindle

2. Lag kindle-versjoner av nettsider
Alt du trenger å gjøre er å installere en extension som du finner her: Send to Kindle Pushes Web Articles from Chrome to Your Kindle

3. Fjerne DRM fra Kindle-bøker
How to RemoveDRM from your Kindle Ebooks


Kilde: betaUB

Nook against Kindle

Har kjøpt inn en Nook Color, en enhet som benytter samme skjermteknologi som iPad. Solen i San Diego i februar minner om en norsk sommer, og gir optimale testforhold med tanke på å sjekke ut egenskapene i sollys. Her konkurrerer Nooken med Kindle og papirutgaven av New York Times.

Kindle vinner her hårfint foran papir (dette er riktignok en smaksak), mens Nook/iPad er en soleklar taper under disse forholdene. Nooken har riktignok andre egenskaper, som Kindle ikke matcher, men i sollys kommer den til kort som lesebrett (noe som langt på vei underbygger at de to enhetene i praksis ikke konkurrerer i samme marked).

Det bør nevnes av Nook også finnes i en versjon med samme type skjerm som Kindle.

Via JonblOGG

Norske e-bøker slipper unna Apple-skatt

Da Apples iPad ble lansert i fjor, viste det seg at den tekniske løsningen fra Adobe som den norske bokbransjen hadde valgt, gjorde det umulig eller vanskelig å lese bøkene på iPad. Samtidig måtte norske e-bøker kunne leses på det klart mest populære nettbrettet. Apple tilbyr en egen e-bokløsning, men bransjen fryktet effekten av at Apple krever 30 prosent av omsetningen fra stadig flere innholdsleverandører i deres populære App Store.

For å unngå at amerikanerne sitter igjen med nesten hver tredje norske bokkrone, tok Bokdatabasen en sjanse og satset på en helt åpen, men fortsatt noe uferdig plattform. Den er basert på den åpne webstandarden HTML5, i stedet for App Store. Løsningen får navnet Bokskya. Navnet spiller på at den lagrer bøkene i «skyen», altså på nettet, og at alle slags leseenheter vil ha tilgang til dem.

Brukere av nettbrett fra både konkurrerende produsenter og lesere fra konkurrerende bokhandlere vil kunne finne bøkene sine på ett og samme sted. Løsningen skal være fremtidssikker, slik at leseren kan være rimelig sikker på at bøkene som kjøpes kan leses også på leseenheter som lanseres av andre selskaper i fremtiden. kan du laste ned bøkene på nytt til nye enheter så mange ganger du ønsker. Du blir hele tiden sjekket opp mot kontoen din.

Kilde: Aftenposten.no

B&N Nook Color

Nettopp tilbake fra Barnes and Noble, med en Nook Color. Førsteinntrykket er godt, enheten er relativt solid bygget, skjermen er god og touchfunksjonene fungerer bra. Lastet ned en bok fra Project Gutenberg for å teste, noe som fungerte fint.

Fremdeles holder jeg nok en knapp på den ordinære Nooken og Kindle som leseplate. Tekst fremstår mye mer lesevennlig på disse platene. Men på Nooken kan jeg enkelt surfe å nettet, og spille sjakk :) YouTubevideoer fikk jeg riktignok ikke til å fungere, men det fungerer jo ikke på iPad heller, så det kan en kanskje ikke legge all verdens vekt på. I fohold til iPaden er jeg mer komfortabel med Nooken, noe som nok først og fremst skyldes størrelsen.

E-boka: evolusjonens vilkår

Den virkelige fremtiden for e-boka er tydeligst i kunnskapslitteraturen, enten den er av allment slag og kalles sakprosa, eller mer faglig spesifikt art. Hvorfor i all verden skal en historie om opptakten til første verdenskrig som Barbara Tuchman`s udødelige tobindsverk «The Proud Tower» og «The Guns of August» i fremtiden utstyres med flate og som regel kjedelige fotografier og rudimentære strek-kart når den kan utstyres med filmklipp, interaktive kart over troppebevegelser, interaktive 2D-grafiske tegninger av de første ubåter og tanks osv.? Eller lenkede kryssreferanser til originalkilder (avissider, brevsamlinger) eller senere forskning.

Jeg bruker dette eksemplet fordi Tuchmans bøker ikke lar seg manipulere. Hun er en av historielitteraturens store poeter og fortellere. Det vil neppe (måtte musene forby det!) falle en moderne forlegger inn å tukle med teksten hennes; den må leses. Men å berike bøkene, ja, det kan gjøres. På så mange forskjellige måter.

Tenk da på hvilke muligheter som ligger i mer «moderne» utgivelser: I bøker hvor fotografier kan erstattes med interaktive 2D-illustrasjoner av kroppen, hjertet, hjernen - eller Roma anno BC52, AD31, AD2011. Dette - ikke en pdf-fil-lignende kopi av en papirbokside - er e-bokas fremtid. Det multimediale og grensesprengende er essensen av e-bok-evolusjonen.

Bok og Bibliotek

Public Notes - Kindle Software

This feature lets Kindle users choose to make their book notes and highlights available for others to see. Any Kindle user -- including authors, their fans, book reviewers, professors and passionate readers everywhere -- can opt-in to share their thoughts on book passages and ideas with friends, family members, colleagues, and the greater Kindle community of people who love to read. This is a new way for readers to share their excitement and knowledge about books and get more from the books they read.

Amazon.com Help: Kindle Software Update Latest Generation

Less Framework 4

Interessant prosjekt med tanke på fleksibelt design av "e-bøker":

Less Framework is a CSS grid system for designing adaptive web­sites. It contains 4 layouts and 3 sets of typography presets, all based on a single grid.

Less Framework 4

Eboka og biblioteket høsten 2010: en statusrapport

Til tross for at mange millioner lesere er blitt dagligkonsumenter av engelskspråklige ebøker via sine Kindle-lesebrett og iPader, forblir det litterære systemet i all hovedsak en analog affære. Salg av ebøker utgjør for tiden ikke mer enn 2-3% av boktotalen i USA, som er kommet lengst i utviklingen.

Det mest overbevisende med ebokmarkedet er vekstraten. Midt i den dypeste økonomiske krisen siden 1930-tallet, har ebokmarkedet i USA vokst med 150-200 % det siste året, samtidig som bokbransjen forøvrig stagnerte.

Hovedårsaken til dette er Kindle-lesebrettet fra nettbokhandelen Amazon, som står for mellom 80% og 90 % av ebokomsetningen (presise tall er vanskelige å skaffe, da teknologiselskapene holder kortene tett inntil brystet). I den siste inkarnasjonen av Kindle er kontrasten og brukervennligheten økt ytterligere, men vel så viktig er satsingen på leseprogramvare for datamaskiner og mobiltelefoner.

I dag kan en Kindle-bruker lese en ebok på lesebrett på sengen om kvelden, fortsette der hun slapp på mobilen på pendlerbussen neste dag og så hente opp samme boka på sist leste side på jobb-PCen. Amazon har et laseraktig fokus på å gjøre lesing av lange tekster på skjerm lettvint og behagelig, og er blitt belønnet i markedet for det.

Kilde: Bok og bibliotek

THE DAILY - Kan skape revolusjon

Onsdag morgen norsk tid ble verdens første tidsskrift laget eksklusivt for iPad lansert i New York.

Mediemogulen Rupert Murdoch har avsatt 30 millioner dollar og engasjert 100 journalister til å fylle 100 daglige sider. Innholdet skal bestå av tradisjonell journalistikk og en teknisk multimediaorgie på temaene nyheter, kjendissladder, debatt og meninger, kultur, sport,it og spill, for å nevne noe.



Ipad-avisen vil ikke bli en gratis app, men koste 99 cents, cirka 6 seks kroner, per uke eller 39,99 dollar, cirka 230 kroner, for et årsabonnement.

Kilde: NA24

Android 3.0 Platform Highlights

Android 3.0 is a new version of the Android platform that is specifically optimized for devices with larger screen sizes, particularly tablets. It introduces a brand new, truly virtual and “holographic” UI design, as well as an elegant, content-focused interaction model.

Android 3.0 builds on the things people love most about Android — refined multitasking, rich notifications, Home screen customization, widgets, and more — and transforms them with a vibrant, 3D experience and deeper interactivity, making them familiar but even better than before.

The new UI brings fresh paradigms for interaction, navigation, and customization and makes them available to all applications — even those built for earlier versions of the platform. Applications written for Android 3.0 are able to use an extended set of UI objects, powerful graphics, and media capabilities to engage users in new ways.

Android Developers

Samsung satser på e-papir

Samsung er en ambisiøs aktør innen TV-teknologi og skjermløsninger og har også kastet seg inn i e-papirets forunderlige verden. E-papir er i en rivende utvikling for tiden, og nå har Samsung kjøpt opp det nederlandske selskapet Liquavista som jobber med en ny, fremtidsrettet e-papir-teknologi.

Teknologien heter "electrowetting", og fungerer det omtrent slik: Oljen dekker i utgangspunktet hele pixelen og viser en bestemt farge, men når isolatoren under oljen tilføres strøm forandres overflateegenskapene til isolatoren slik at vannet trenger gjennom oljen og "skyver" den til side slik at pixelen blir gjennomsiktig.



Kilde: Audiovisuelt.no

Die Zeit for iPhone & iPad

ZEIT ONLINE

Bibliotype

Bibliotype is a (very) simple HTML, CSS and JS based library for rapid prototyping long-form typography and reading on tablets.

Bibliotype — Craig Mod

Om HiBook

Nettbokhandelen Amazon har stor suksess med den en rekke tekniske løsninger under paraplyen Kindle, mens Apple foreløpig dominerer markedet for “multimedieplater” med sin iPad. 

Ingen av disse løsningene er per i dag optimale for undervisnings- sektoren, først og fremst på grunn av innlåsing mot bestemte leverandører. En ser imidlertid at det kommer en rekke leverandører med tilsvarende produkter, som i langt større grad er basert på åpne standarder og operativsystemer som kan tilpasses ulike behov.

Vel så interessant som de tekniske løsningene for å vise fram tekster, er de økosystemene som bygges opp knyttet til produksjon, distribusjon og lagring.

Aktørene i ebokmarkedet, som Amazon, Barnes & Noble og den norske Bokskya,  posisjonerer seg ved å være tilgjengelige på alle tekniske plattformer

Selve enhetene som det leses på blir rimelige - Kindle koster i dag under tusen kroner - og i løpet av et par års tid vil en ha en rekke enheter med avanserte egenskaper i dette prisleiet. Enhetene blir etter hvert svært rimelige. X0-3 vil kunne koste $75 om noen år.

X0-3 er halvparten så tykk som iPhone og får en berøringsfølsom skjerm på 22x28 centimeter.

Gitt en utvikling der ulike former for e-bøker får stadig større plass er det behov for at undervisningssektoren allerede nå begynner å forberede seg på hvordan en best tar teknologien i bruk. Sektoren har et selvstendig behov, også uavhengig av utviklingen på det generelle fagbokmarkedet. Det mest konkrete eksemplet er distribusjon av oppdaterte kompendier og forelesningsnotater, men det multimediale potensialet favner langt videre enn dette.

Medieseneteret har derfor har derfor satt i gang et prosjekt, støtte med strategiske midler, med tanke på å teste konkrete redigeringsverktøy og en metoder for organisering og visning av tekster på leseplater, på vanlige PCer og i form av papirkompendier.

Fram mot Kronstad 2014

Vi ser for oss at dette kan bli et prosjekt som kan samle flere fagmiljø ved HiB.

Aktuelle fagmiljø ved samtlige tre avdelinger og i SA, som kan være med å tenke hvordan deres undervisningshverdag kan være i 2014. Hvordan deres fagstoff kan presenteres for studentene i en mer dynamisk og tidsriktig form.

Ellers tenker vi at vi må få biblioteket med i prosjektet og muligens også informasjonskontoret som kan være med og fronte HiB som “morgendagens” lærested.


Gitt en utvikling der ulike former for e-bøker får stadig større plass er det behov for at undervisningssektoren allerede nå begynner å forberede seg på hvordan en best tar teknologien i bruk. Sektoren har et selvstendig behov, også uavhengig av utviklingen på det generelle fagbokmarkedet. Det mest konkrete eksemplet er distribusjon av oppdaterte kompendier og forelesningsnotater, men det multimediale potensialet favner langt videre enn dette.

Mediesenteret ønsker derfor å initiere utvikling av et redigeringsverktøy og en metode for håndtering av multimediale tekster, som kan organiseres for visning på nettbrett, på vanlige PCer og om ønskelig i form av papirversjoner (sistnevnte selvsagt uten multimediale elementer).

Bakteppet vil være hvordan vi ser for oss deler av undervisningshverdagen ved HiB i 2014. Hvordan åpner ny teknologi for presentasjon av fagstoff for studentene i en mer dynamisk form? Hvordan skapes pedagogisk merverdi?

E-bokmarkedet er i ferd med å vokse seg ut av det som kunne blitt en problematisk konflikt mellom leverandører med hver sine, gjensidig inkompatible formater. I stedet ser det ut til at vi får systemer som gjør “bøkene” til en nettbasert tjeneste, noe som åpner for aktører som Mediesenteret, som har sin styrke knyttet til nettopp nettpublisering. I denne forbindelse har Mediesenteret allerede begynt å tenke rundt en utvikling av mulige konsepter for et verktøy som kan benyttes for å kompilere sammensatte tekster for undervisningsformål#.

Prosjektet vil begynne er med implementering av programvaren Booki, basert på åpen og fritt tilgjengelig kildekode. Booki kan benyttes til å produsere bøker i form av ePub (elektroniske bøker i et åpent format), PDF, Open Office-filer, websider etc. Booki er laget for å hjelpe brukerne med å produsere bøker, enten alene eller sammen med andre. Ikke minst er funksjoner for å sette sammen nye verk interessant. Her kan en f eks se for seg forelesere som setter sammen et “kompendium” i et fag, skreddersydd for ett bestemt semester, men med utstrakt gjenbruk av materiale som foreleseren har laget tidligere.

Booki tradisjonelle publiseringsprosesser, men er også utviklet for å lette kjapp produksjon der flere er inne og setter sammen en “bok” innenfor et avgrenset tidsrom. Dermed legger systemet til rette for f eks print on demand. Booki kan generere en ferdig PDF, som så kan lastes opp til en Print on Demand-tjeneste, dersom en ønsker dette.

http://www.archive.org/bookserver/    -   http://www.booki.cc/

I 2011 ønsker vi å sette i gang flere delprosjekter under paraplyen “HiBook”, selv om nok ikke alle vil bli gjennomført dette året:

• Impelentering av av publiseringsystemet Booki.
• Eventuelle ytterligere utvidelser, f eks med tanke på multimedia, kan skje i samarbeid med AI (studentprosjekter mm).
• Organisere en prosjektgruppe som kan tenke rundt Høgskolens tilrettelegging for produksjon og gjenbruk av digitale læremidler frem mot Kronstad. I samarbeid med blant andre biblioteket, Senter for utdanningsforskning m fl.
• Teknologiavklaringer med tanke på å komme fram til en god produksjonsflyt, med tanke på publisering via tilgjengelige hardware (f eks nettbrett).
• Pilotstudie gjennom en konkret anvendelse av systemet for tilrettelegging og publiserings av fagstoff i nettstudiet “Digital kompetanse for nettstudenter”
• Pilotstudie knyttet til tilrettelegging av høgskolens skriftserie og/eller studiekatalogen for nettbrett. 
• Gjøre et mindre delprosjekt der vi legger til rette for språkversjoneringer, særlig med tanke på fremmedspråklige studenter.