Fordamper de elektroniske ressursene?

Selv om de elektroniske ressursene er sikkert lagret og bevart for fremtiden, kan vi likevel oppleve at vi midlertidig mister tilgang av merkantile årsaker. Det kan skyldes konkurs, oppkjøp, kansellering og lignende. Hovedspørsmålet da er om det er en reell risiko for å miste varig tilgang til disse elektroniske ressursene man har kontraktsmessig tilgang til. I Preservation in the age of Google anbefales det at hvert enkelt bibliotek foretar en risikoanalyse for å kartlegge implikasjonene ved tap av tilgang til elektroniske ressurser ved slike hendelser. Videre anbefales det å utføre en kost-nytte-analyse, for å kunne bedømme verdien og relevansen av de ulike arkivløsningene.

De fleste av Universitetsbibliotekets kontrakter med utgivere og leverandører inneholder et punkt om varig tilgang til de elektroniske ressursene. Dette punktet er utarbeidet av Konsortiegruppen i Cristin (ABM-utvikling, 2010):

«Leverandøren bør garantere tilgang til ressursens innhold for den perioden det er betalt for, også etter at avtalen er opphørt dersom ikke annet er klart avtalt, [...] Det bør gjøres rede for hvordan tilgang skal finne sted, evt. kostnader og hva som omfattes av tilgangen. All tilgang bør fungere uten annen programvare enn standard nettleser, og leseprogram for standardformater som pdf.»

Universitetsbiblioteket har dermed gjennom avtalene våre kontraktsmessig tilgang til de elektroniske ressursene ved bortfall av tilgang av forskjellige grunner. Dette skjer da via arkivløsninger eller det respektive nasjonalbibliotek.

Kilde: Kronikk - forskerforum.no