Om produksjon av ebøker

Innlegg under seminaret ”E-bøker i Akademia". Mitt innlegg handlet mest om hva som rører seg med hensyn til produksjon og gjenbruk av e-tekster, forsøksvis med fokus på hva fremtiden kan bringe og i mindre grad med tanke på eksisterende tekniske og juridiske rammer. Utgangspunktet er imidlertid en rekke eksisterende tjenester.

Jeg snakker her ut fra min egen bakgrunn som underviser (digital fotografering, webdokumentar, digital kompetanse), læremiddelprodusent, fotograf, fagbokforfatter og relativt iherdig "nettskribent" - herunder en egen blogg om Nettbrett og ebøker.



Utgangspunktet for prosjektet "HiBook" er å teste ulike redigerings-verktøy og metoder for organisering, distribusjon og visning av tekster på leseplater, på vanlige PCer og i form av papirkompendier. Det dreier seg om en mulighetsstudie, der vi i første rekke ser på hva som praktisk lar seg gjøre, uten å ta inn over oss alle rammebetingelsene.

Ja, ting endrer seg raskt. Men, ikke så raskt som vi ofte tror:



Det store teknologiskiftet kom ti-femten år senere enn det man så for seg i 1994. Det er også et vesentlig poeng at nye teknologier tar opp i seg konvensjoner fra tidligere teknologier, noe som sørger for at prosessene blir ganske langsomme. I videoen snakkes det også om et vesentlig skille, nemlig skillet mellom løsninger designet for produksjon og løsninger for konsum. Lesing handler i dag også om å "skrive", dvs produsere og videreformidle informasjon.

Det er imidlertid lett å finne skremmebilder. Kodaks lokaler er i dag ruiner, fordi det digitale fullstendig har overvunnet den analoge filmen:

Men samtidig tas det jo flere bilder enn noen gang for. Og det tas flere bilder av høy kvalitet, enn noen gang før. Og de er gjerne gratis. Det samme vil nok komme til å gjelde for alle medier etter hvert, men det er trolig en god ting - all things considered.

Jeg forsøker så å dele det hele inn i fem innganger:

1. Individualisering
   Handler om at forholdet til tekst er personlig, innhold kan bli "skreddersydd" for den enkelte, samt tilpasset den enkeltes mobilitet.
2. Kollektivisering
   Innhold brukes i økende grad sosialt, innenfor (lærings)fellesskap som oppstår på måter som ikke alltid er enkle å forutsi. Kollektiviseringen handler om å legge til rette for, og utnytte samarbeidsmulighetene som nettdistribusjon gir.
3. Delingskulturer
   Handler blant annet om innhold med åpne lisenser, og påfølgende remiks, og nye former for tenkning omkring rettigheter.
4. Kommunikasjon i sanntid
   Handler om at vi i økende grad oppleve og utforsker innhold sammen med andre.
5. Indeksikalitet
   Handler om mye, herunder iinteraktivitet, mer taktile grensesnitt, og mer audiovisuelt innhold.

Amazon har forstått det, og har et økosystem for tekster som favner langt videre enn tradisjonelle ebøker. Tjenestene knyttet til Whispersync er på mange måter Kindles største force:

Via @free.kindle.com kan de fleste dokumenter sendes til Kindle,

f eks fra Google docs. Samarbeid om å skrive, og send tekstene som "ebok" til alle

som måtte ha interesse (og en Kindle :).

Jeg leser faktisk få bøker på lesebrettet, men mye fagtekster - gjerne via tjenster som Instapaper, som legger til rette for en optimal tekstflyt. Oppdag tekster på ulike steder, send de til lesebrettet med et klikk.

Det finnes mange slike tjenester, som stripper tekster og sender de til de
leseinnretningene som brukeren foretrekker. Slik vil leseren ha det, og slik
vil han nok få det.

Det er mulig at det er dyrt å lage bøker (skjønt jeg forstår ikke at det skal være mer komplisert å sette en ebok, kontra en papirbok - det burde være motsatt), men tjenester som Blurb.com fører i alle fall til at forfatteren ikke trenger all verden av tekniske skills. Malbaserte systemer blir stadig bedre, og sørger for at selv noviser kan få til ting som ser bra ut.

Blurb.com har revolusjonert fotobokmarkedet. Tar du bra bilder, eller du 

er i stand til å finne de, så skal de ikke så mye til for å lage en flott bok.
I en ikke alt for fjern fremtid lager vi slike fotobøker på printbutikken på hjørnet.

Det viktigste som har skjedd med nettet, og som får betydning for alle som kommuniserer og forholder seg til informasjon, er overgangen fra et "senter-bruker"-paradigme til kommunikasjon som involverer kollektivet. Dette skriver vi mye om i Tekst 2 null, samt hvilke konsekvenser det får for økonomi, kompetanse og dannelse:

Jo, det ser kanskje litt overveldende ut ved første øyekast, men virkeligheten
er ikke alltid enkel, og det hele er grundig,  og kapittelvis forklart og ikke
minstceksemplifisert i Tekst 2 null :)

Booki.cc er en tjeneste, basert på programvare som finnes som åpen kildekode, som lar brukere samarbeide om å skrive bøker. Morsomt nok inneholdt mitt eksempel tekster fra en digital arkitekturvandring, som jeg har skrevet for nettet - en slags motsats til den papirbaserte guiden jeg fikk....

Booki forholder seg til innhold som HTML. Flott, for oss som ser for oss

fremtidens bøker som tilrettelagte nettekster.

Sjekk ut Wikipedias "bokskaper". Du vil bli overrasket over resultatet.

Interessant med folk som tenker omkring hva bøker kan bli, om litt:



Mitt forsøk på sammenfatning handler om at bøker i fremtiden handler om å produsere innhold på ulike måter, i like stor grad som å konsumere innhold. Dette sammen med dreiningen fra et individfokus i retning av kollektive prosesser, staker muligens ut kursen for hva fremtiden for eboka kan bli:

Jeg noterte litt på telefonen:


Arne Krokan snakket om hvorfor han mener bokbransje og bibliotek gjør mye galt. Bør spørre hva de skal med ebøker.  Han nevner proxy-servere - og Hidemyass, som jeg har skrevet litt om her.
Utlån av ebøker er noe vås!, ifølge Krokan. og viser til Isac Asimov. 'The fun they had'
Han fremhever Twitter som nyttig, fordi forfattere kan dele sine kilder og invitere andre inn i prosessen.

Har ikke bruk for pensum. Studentene velger pensum selv, ut ifra hva de skal lære. Men 80% av 8. klassingene bruker kun 4 timer på pc pr uke på skolen.

Krokan fremhever noe som i og for seg lå implisitt i det jeg snakket om, nemlig at andre aktører kommer til å lage fremtidens bøker. Det handler delvis om å minimere transaksjonskostnader. han viser til Sutton bookshare, som et eksempel for fysiske bøker. Skape nettverseffekter. Det som er nyttig for deg er nyttig for meg. Collaborative filtering.

Sosiale medier. I USA har 5% av de som ikke er født allerede en profil på nett.  Krokan mener Facebook endrer logikken i annonser. Kontekstbasert annonsering. Hva mine venner liker på nettet har konsekvenser for hva som vises for meg. Kanskje derfor jeg stort sett får det jeg opplever som irrelevante annonser på Facebook.
Krokan viser til Swipely, som kobler deling av handleinformasjon til Facebook. Styr unna er vel det beste rådet....

Jeg lenker,  altså er jeg. Tiltredes.

Howard Rheingold: Det handler om å styre oppmerksomhet, lære å delta, nye former for samarbeid, nettverksbevissthet, nye praksisformer.

Blogg Matematikk 1P på Sandvika.
Lærebøker i grunnskolen inneholder ikke kildehenvisninger. Her er jeg veldig på linje med Krokan. Dette er noe som bør læres tidlig.

Paper.li, en tjeneste som gjør noe av det samme som Instapaper, men automatiserer prosessen.
Hunch.com, tjeneste som systematiserer tipsing.

Kuratorer som plukker ut og legger til rette. NYT oppfatter kuratorer som en trussel.

Krokan vil ha bøker som app. Det vil ikke jeg - jeg ønsker de som en åpnere form for innhold.

Nevner Amazons kortbøker - Kindle Singles. Formatet på den kitiske artikkel.

Umulig å låse inn digitalt innhold.
Bokhandlerne er et problem for forlagene.

Viser til Kevin Kelly, Wired, What technology wants. Kelly spår ebokpris på 99 cent.
Må slutte å tenke på ebøker som bøker.

Fremtiden er raske oppdateringer. Ønsker alt for under hundre kroner. Abonnementsordninger er trolig løsningen.