E-boka: evolusjonens vilkår

Den virkelige fremtiden for e-boka er tydeligst i kunnskapslitteraturen, enten den er av allment slag og kalles sakprosa, eller mer faglig spesifikt art. Hvorfor i all verden skal en historie om opptakten til første verdenskrig som Barbara Tuchman`s udødelige tobindsverk «The Proud Tower» og «The Guns of August» i fremtiden utstyres med flate og som regel kjedelige fotografier og rudimentære strek-kart når den kan utstyres med filmklipp, interaktive kart over troppebevegelser, interaktive 2D-grafiske tegninger av de første ubåter og tanks osv.? Eller lenkede kryssreferanser til originalkilder (avissider, brevsamlinger) eller senere forskning.

Jeg bruker dette eksemplet fordi Tuchmans bøker ikke lar seg manipulere. Hun er en av historielitteraturens store poeter og fortellere. Det vil neppe (måtte musene forby det!) falle en moderne forlegger inn å tukle med teksten hennes; den må leses. Men å berike bøkene, ja, det kan gjøres. På så mange forskjellige måter.

Tenk da på hvilke muligheter som ligger i mer «moderne» utgivelser: I bøker hvor fotografier kan erstattes med interaktive 2D-illustrasjoner av kroppen, hjertet, hjernen - eller Roma anno BC52, AD31, AD2011. Dette - ikke en pdf-fil-lignende kopi av en papirbokside - er e-bokas fremtid. Det multimediale og grensesprengende er essensen av e-bok-evolusjonen.

Bok og Bibliotek