Kindle vs iPad for dokumentlesing

Per i dag er det to løsninger som er særlig aktuelle, en relativt generell - knyttet til Apples iPad - og en løsning som er mer skreddersydd for lesing - for Amazons Kindle. De to løsningene er dels fundamentalt forskjellige, dog med noen felles møtepunkter.

Kindle DX (venstre) iPad (høyre)

Kindle DX: Stor skjerm der en kan lese hele PDF-sider direkte. Skjermen er i gråtoner og har ikke bakgrunnbeslysning. Kindle DX er en dedikert leseplate

Koster $379.00 (anslagsvis 3100,- inkludert forsendelse og moms - må bestilles fra USA, men kommer i løpet av noen dager) Vekt , drøyt 500 gram
^http://www.amazon.com/Kindle-DX-Wireless-Reader-3G-Global/dp/B002GYWHSQ

Fordeler:

• Tilnærmet likt tekst trykket på papir
• Fungerer utmerket i sollys
• Svært velfungerende system for å sende dokumenter til enhetene.
• Word dokumenter kan sendes til bestemte epostadresser (f eks audunrivedal@free.kindle.com), de konverteres til et format som passer Kindle, og sendes automatisk til enheten straks denne er koblet til et trådløst nettverk
• samme gjelder pdf-dokumenter, men disse konverteres ikke før de sendes til enheten
• Svært lang batterilevetid, 2-3 uker dersom trådløst nettverk ikke benyttes
• Gratis tilgang via mobilnettet i de fleste land i verden, uten at en trenger abonnement. Funksjonen skal ikke brukes til generell surfing på nettet, men gjør at en alltid kan motta dokumenter og laste ned bøker til en lav kostnad, også når en ikke har tilgang til trådløst nettverk.
• Relativt lett å merke tekst og notere i dokumenter

Ulemper:

• Kan ikke brukes i mørket, uten ekstra lys
• Kan ikke vise video og bilder i farger
• Lite egnet til generell nettbruk
• har ikke touchskjerm
• Kindle har et innebygget tastatur. Dette fungerer til kortere notater, men er lite egnet til lengre skriving

Apple iPad: Stor skjerm der en kan lese hele PDF-sider direkte. Skjermen er i farger med bakgrunnsbelysning .
Koster fra 3.890,00 (16 GB med wi-fi), og 4.890,00 (16 GB med wi-fi og 3G - mobilabonnemennt tilkommer) Vekt ca 600 gram
http://www.apple.com/no/ipad/

Fordeler:

• God fargeskjerm med touchfunksjonalitet
• Kan benytte en lang rekke programmer (apps)
• Godt egnet til generell nettbruk
• Skjermtastatur som fungerer for å skrive noe lengre tekster

Ulemper::

• Skjermen fungerer relativt dårlig i sollys
• Dokumenter, som ikke befinner seg på web, må lastes over til enheten via en PC
• Brukerne kan få tilsendt dokumenter, men diise må så lastes ned på vedkommenes PC, i noen tilfelle konverteres, for så å lastes over på iPaden. Eventuelt må det lages spesielle løsninger.
• Tilgang til mobilnett fordrer eget abonnement. kostnader til datatrafikk påløper.

Vurdering

Skal en ha en enhet for lesing av dokumenter er Kindle DX en soleklar favoritt. Skjermen er optimal for lesing av tekst og systemet inkluderer en løsning for automatisk distribusjon av dokumenter.

Ønsker en at enheten skal ha flere bruksområder, så er Kindle DX lite egnet. Da er iPad langt bedre, men en mister fordelene knyttet til dokumentflyt. en kan imidlertid se for seg at brukerne gis tilgang til dokumenter, i riktig format, vi et passordbeskyttet område på en webserver. Dette vil trolig kunne fungere greit, men krever noe spesialtilpasning.

Skal den primære bruken være å lese sakspapirer vil anbefalingen være Kindle DX.

Kindle Publishing Programs

Kindle Publishing Programs

E-bøker i norske universiteter og høgskoler : status og utfordringer

Det er en positiv holdning til e-bøker i norske universitets- og høgskolebibliotek. Men usikkerhet rundt modeller for anskaffelse, bruksbetingelser og pris i forhold til bruk gjør at mange sitter litt på gjerdet. I tillegg kommer de teknologiske utfordringene knyttet til ulike plattformer og leseinnretninger. Erfaringene med e-tidsskrifter er gode, men det tok tid å få til overgangen fra papir- til e-tidsskrifter. Bibliotekene trenger antakelig en kritisk masse av relevante e-bøker før brukerne er med på en tilsvarende overgang for bøker.

Det må etableres en strategi for utvikling av en e-boksamling. Man kan for eksempel starte med å velge ut ett eller flere spesifikke fagområder/utdanninger og etablere et tilbud der med nok relevante titler. Erfaringer fra en slik satsing med markedsføring og registrering av bruksmønstre kan så danne grunnlag for en utvidelse av tilbudet, og valg av modeller. Foreløpig er ikke etterspørselen stor, men det vil ofte være bibliotekene som selv er pådriverne for overgang til e-ressurser. Derfor trengs det ekstra markedsføring og mekanismer for å få brukerne på banen. Dette kan skje ved både å tilby nok relevant innhold og best mulig løsninger for bruk, og ved eventuelt å innføre regler om at dersom en tittel er tilgjengelig elektronisk så kjøpes den ikke inn i papirformat.

Det må være enkelt å finne e-bøkene, i det samme søkeverktøy de vanligvis bruker for å finne vanlige bøker. Det må også være minst mulig barrierer for den bruken som anses som ”vanlig” og forventet. Det er etter arbeidsgruppens mening ikke UH-bibliotekene sin oppgave å låne ut tekniske mobile innretninger for lesing, men biblioteket må ha en viss generell kompetanse på ulike leseformater og e-bokteknologi.

Brage.bibsys.no