iPhone App for Creative Storytellers

Blurb, a veteran self-publishing startup for do-it-yourself book makers, is launching Blurb Mobile for iPhone and iPod Touch Thursday to let users tell stories in a whole new way.

Sjekk blurb.com/mobile

The application invites users to create mobile shareable stories using photos, videos and audio sourced from their devices. The idea is to turn mobile users into storytellers with a fast and elegant way to shape their rich media content into engaging stories.

Mashable

Stanford Creates Bookless Library

"With books being digitized and available through full text search capabilities, they can find that formula quite easily," Josephine told NPR.

Five years ago the library housed 80,000 engineering books and was quickly running out of space. Since then, the librarians have decreased that number by 85 percent, down to only 10,000 books. Librarians decided which books to keep by looking at how frequently they were checked out. Most of them hadn't been checked out in five years.

That in turn has created quite an interesting phenomenon: a library with no books on many shelves.

Of course, it also makes sense to put the most used books in digital format, too. Stanford library director Michael Keller expects that soon all the books will be digitized.

Tech News Daily

To Build a Library

We also provide a digitization workstation, so image-rich materials can be scanned in at high resolution. Guests can take with them on disk digital copies of whatever they would like to use in their own work. One filmmaker scanned in beautiful graphic images from 1950s and 1960s graphic arts magazines, to use as stills in her film. Another filmmaker is planning to shoot stills from a 1940s magazine that she intends to animate on screen. One university art seminar that visited the library was assigned by their professor to find materials in the library that could be used for agit-prop, in fifteen minutes of browsing. So far eight university classes have made field trips to the library, and the best library days are those when the rows hum with curious browsers. The library's goal of providing associative browsing as an option to query-based research has been validated by visits from university scholars who come to us to find materials that may very well exist in their own libraries, but which they could not discover there.

The copy machine and the digitization work station are the best access points we are currently able to provide. They are the ways we make the library appropriation-friendly, to encourage artists and other creative users as well as idea-driven researchers. In the long run, we would like to digitize and put online for free download all of the public domain materials in the collection. Doing so will make the library meta-useful, and enable it to reach a far wider reading public.

Bad Subjects: To Build a Library

Bøker med reklame

I et møte med bibliotekets faggruppe for ebøker her om dagen, introduserte jeg noen tanker omkring sponsing av lærebøker. dette er et felt som jeg mener bør kunne ha et betydelig potensiale, med oppside for forfattere, institusjon, og ikke minst for studentene.

Foreløpig kjenner jeg bare til bookboon.com, som forsøker seg med dette i Norge. Så vidt jeg kan bedømme i farten er det ikke noe å utsette på kvaliteten på innholdet, selv om jeg ikke finner noe på mine spesifikke fagfelt. Bøkene inneholder imidlertid temmelig mye reklame, nærmest på nivå med det en er vant med å finne i en avis.

Her er det imidlertid snakk om reklame, ikke det jeg vil betegne som sponsing. Sistnevnte er når finansieringen antar samme karakter som når store aktører går inn og betaler relativt betydelige summer, slik tilfellet er for f eks Festspillene i Bergen. De skriver blant annet dette om sponsingen:

Hva vil det konkret bety å være sponsor? I hovedsak er et samarbeid en budskapsbærer. Det sier noe om identiteten til bedriften å være sponsor til Festspillene. Noe som er med på å bygge selskapets profil og omdømme overfor sin omverden, og internt.

Til forskjell fra tradisjonell reklame, gir et samarbeid med Festspillene mulighet for felles oppleverlse. Du kan invitere kunder med på ulike arrangement og gi dem en opplevelse utenom det vanlige. Dessuten er dette et viktig verktøy for å motivere internt i egen bedrift.

Jeg finner ikke så mye diskusjon omkring sponsing av lærebøker. Det er nevnt i en rapport fra 2005 - Skolen - en reklamefri sone? - men dette dreier seg og forholdene i grunnskolen:

Vår undersøkelse viser to ting: For det første er sponsede og reklamefinansierte lærebøker noe rektorene er negative til. Kombinert med det politiske ordskiftet, er rektorenes og lærernes motstand sannsynligvis årsaken til at omfanget i skolen er relativt lite. Kun 3 % av skolene oppga å ha tatt imot sponsede pensumbøker, mens like mange oppga å ha takket nei til tilbud om slike. På den annen side viser undersøkelsen at andre typer sponsing og reklamefinansiering, kanskje i ly av skolebokdebatten, har fått langt større omfang.

Uansett, tanken er nå sådd, og jeg synes derfor det er ytterst interessant å lese om Amazons variant, der de selger en rimeligere utgave av Kindle, mot at kunden akspeterer å bli utsatt for en viss mengde reklame.

Her er det ikke vanskelig å se for seg en mindre påtrengende form for reklame enn den bookboon.com presenterer i sine pdfer, skjønt Amazon opererer også med helsiders format. Dette er muligens etter at leseren har valgt å aktivisere en reklame.

Kanskje vel så interessant er det å tenke på hvorvidt rekalmefinansiering åpner muligheter for å lese ebøker innenfor en modell som kan minne om det Spotify har gjort for musikk.

Bokskya, som har fått mye kritikk i det siste, er kanskje fremsynt i den forstand at lesingen relativt enkelt kan knyttes opp mot en modell ala Spotify. Nå har neppe forlagene hatt det i tankene, men dog.

Ebøker er interessante som fagbøker, fordi mange fag fordrer at pensum oppdateres hyppig. Gjerne hvert semester. Mange fag, kanskje særlig de tekniske, er dessuten orientert mot et marked med leverandører og relativt tette bånd til potensielle arbeidsgivere. Mange har lange tradisjoner med såkalte fagdager, der ulike bedrifter får komme og profilere seg selv. her bør ikke tanken om profilering via sponsing av fagbøker, enten disse er på papir eller digitalt, være særlig kontroversielt.

Hvilket forlag tar ballen?

- 5 måneder gammel, og hun kan allerede bruke iPaden

God pedagogisk programvare som kombinerer lek og læring er en soleklar mangelvare, og det finnes særlig lite på norsk. Derfor er det viktig at foreldre og barnehageansatte engasjerer seg og velger ut gode programmer og har et gjennomtenkt opplegg rundt bruken, mener Nina Bølgan, som jobber ved Høyskolen i Oslo og har vært engasjert i ikt i barnehagen i 12 år.

- Jeg er bekymret for barnehager der det spilles spill som de voksne ikke har noen peiling på hva inneholder. Du leser gjerne gjennom en bok for å vite at den passer barna og du før gjøre det samme her, sier hun.

Hun understreker at barna bør delta i å lage ting med de digitale verktøyene, og ser store muligheter for dette fremover.

Kilde: DN.no

Open Publishing Distribution System

The Open Publication Distribution System (OPDS) Catalog specification is a syndication format for electronic publications based on Atom RFC4287 and HTTPRFC2616.

OPDS Catalogs enable the aggregation, distribution, and discovery of books, journals, and other digital content by any user, from any source, in any electronic format, on any device. The OPDS Catalogs specification is based on the Atom syndication format and prioritizes simplicity and speed.

About OPDS

Readability

A Web & Mobile App for Reading Comfortably: Readability

Er e-selvpublisering mulig på norsk?

For tiden går denne interessante samtalen mellom forfatterne Jan Konrath og Barry Eisler rundene på nettet.

I løpet av en tekst som er så lang og grundig at den bør leses på lesebrett (jeg lastet den ned til min Kindle) kommer de innom de fleste momentene i debatten, og peker på årsakene til at de som etablerte skribenter velger å publisere selv snarere enn å gå via forlag. Når Eisler hevder å ha takket nei til et forfatterforskudd på en halv million dollar, må man gå ut fra at økonomi spiller en hovedrolle.

Konrath og Eisler mener de bør ha betydelig høyere royalty (prosentsats av salget) på ebøker enn amerikanske forlag tilbyr. I praksis får de 17,5% av utsalgsprisen, og da virker de 70% som Amazon gir for bøker mellom 2 og 10 dollar svært fristende. Situasjonen i Norge kan komme til å minne om dette. Jeg har sett forlagskontrakten som Gyldendal vil inngå med forfattere av eldre bøker (såkalt backlist), og ser at forlaget – og den forlagseide ebokhandelen og ebokdistributøren – sitter igjen med den overveldende brorparten av en bok som forlengst har betalt for seg selv. Forfatteren som viste meg kontrakten var like oppgitt som de her nevnte amerikanerne.

Kilde: Eiriks forfatterblogg