Libraries, Publishers, Consortia

UB prioriterer e-bøker

Universitetsbiblioteket i Bergen har bestemt seg for å prioritere elektroniske bøker fremover.

– Undersøkelser fra prosjektet DigUib tyder på at bruken av lesebrett blant studentene har økt de siste årene etter at teknologien har forbedret seg, sier UB-direktør Randi E. Taxt til På Høyden

Forskerforum skrev nylig at Universitetsbiblioteket i Tromsø ønsker å kutte ut papirutgaven helt dersom den finnes i elektronisk utgave.

– Vi ser at e-bøkene kommer. Det er en sterk utvikling nå, hvor mange av de store forlagene tilbyr utgivelsene som e-bøker parallelt med vanlige bøker. Vi ønsker å tilpasse oss, og vi tror at de elektroniske bøkene på sikt kommer til å erstatte de trykte, sier spesialbibliotekar Mona Magnussen ved UiT til Forskerforum.

Kilde: På Høyden

Kutter ut trykte bøker

Universitsbiblioteket i Tromsø blir det første i landet til å gå inn for e-bøker fremfor papirbøker.

– Vi ser at e-bøkene kommer. Det er en sterk utvikling nå, hvor mange av de store forlagene tilbyr utgivelsene som e-bøker parallelt med vanlige bøker. Vi ønsker å tilpasse oss, og vi tror at de elektroniske bøkene på sikt kommer til å erstatte de trykte, sier Mona Magnussen.

Magnussen mener akademiske miljøer er spesielt interesserte i å få bøker tilgjengelige elektronisk fordi man ikke nødvendigvis leser bøkene fra perm til perm, men søker opp temaer og begreper man ønsker å lese om.

Det er noen utfordringer med prisnivået på e-bøkene. Foreløpig er de belagt med merverdiavgift og er derfor dyrere enn vanlige bøker.

Selv om man nå satser elektronisk i Tromsø, er det ikke noe nytt med digitale publikasjoner ved landets universitetsbiblioteker. Per i dag går 80 prosent av Universitetsbiblioteket i Oslos mediebudsjett på 80 millioner kroner til elektroniske utgaver. Det samme gjelder for Tromsøs budsjett på 37,5 millioner. Hovedsaklig går utgiftene til tidsskrifter.

Kilde: Forskerforum via Nettbrett & ebøker

To Build a Library

We also provide a digitization workstation, so image-rich materials can be scanned in at high resolution. Guests can take with them on disk digital copies of whatever they would like to use in their own work. One filmmaker scanned in beautiful graphic images from 1950s and 1960s graphic arts magazines, to use as stills in her film. Another filmmaker is planning to shoot stills from a 1940s magazine that she intends to animate on screen. One university art seminar that visited the library was assigned by their professor to find materials in the library that could be used for agit-prop, in fifteen minutes of browsing. So far eight university classes have made field trips to the library, and the best library days are those when the rows hum with curious browsers. The library's goal of providing associative browsing as an option to query-based research has been validated by visits from university scholars who come to us to find materials that may very well exist in their own libraries, but which they could not discover there.

The copy machine and the digitization work station are the best access points we are currently able to provide. They are the ways we make the library appropriation-friendly, to encourage artists and other creative users as well as idea-driven researchers. In the long run, we would like to digitize and put online for free download all of the public domain materials in the collection. Doing so will make the library meta-useful, and enable it to reach a far wider reading public.

Bad Subjects: To Build a Library

Eboka og biblioteket høsten 2010: en statusrapport

Til tross for at mange millioner lesere er blitt dagligkonsumenter av engelskspråklige ebøker via sine Kindle-lesebrett og iPader, forblir det litterære systemet i all hovedsak en analog affære. Salg av ebøker utgjør for tiden ikke mer enn 2-3% av boktotalen i USA, som er kommet lengst i utviklingen.

Det mest overbevisende med ebokmarkedet er vekstraten. Midt i den dypeste økonomiske krisen siden 1930-tallet, har ebokmarkedet i USA vokst med 150-200 % det siste året, samtidig som bokbransjen forøvrig stagnerte.

Hovedårsaken til dette er Kindle-lesebrettet fra nettbokhandelen Amazon, som står for mellom 80% og 90 % av ebokomsetningen (presise tall er vanskelige å skaffe, da teknologiselskapene holder kortene tett inntil brystet). I den siste inkarnasjonen av Kindle er kontrasten og brukervennligheten økt ytterligere, men vel så viktig er satsingen på leseprogramvare for datamaskiner og mobiltelefoner.

I dag kan en Kindle-bruker lese en ebok på lesebrett på sengen om kvelden, fortsette der hun slapp på mobilen på pendlerbussen neste dag og så hente opp samme boka på sist leste side på jobb-PCen. Amazon har et laseraktig fokus på å gjøre lesing av lange tekster på skjerm lettvint og behagelig, og er blitt belønnet i markedet for det.

Kilde: Bok og bibliotek